

Nyttige ord og begrep i bankverdenen
Forveden på ord og begreper som dukker opp i bankverden? Her er en nyttig oversikt
Generelt
-
BankID
Din digitale legitimasjon. Du bruker den for å logge inn i nettbank, signere avtaler og bekrefte hvem du er på nett.
-
Brukskonto
Kontoen du bruker til daglige kjøp, betalinger og lønnsinntekt. Den er koblet til bankkortet ditt.
-
Sparekonto
En konto for pengene du vil sette til side. Her får du ofte litt bedre rente enn på brukskontoen.
-
Bufferkonto
En ekstra sparekonto for uforutsette utgifter – som en økonomisk støtdemper.
-
Høyrentekonto
En konto med høyere rente, men med begrensninger på hvor ofte du kan ta ut penger.
-
Kontonummer
Nummeret som identifiserer kontoen din. Du trenger det for å motta penger.
-
Rente
Det du får for å spare penger i banken – eller prisen du betaler for å låne penger.
-
Saldo
Hvor mye penger du har på kontoen akkurat nå.
-
Disponibelt beløp
Det du faktisk kan bruke – saldo minus det som er reservert (f.eks. kortkjøp som ikke er trukket ennå).
-
Budsjett
En plan for hva du tjener, og hva du bruker penger på. Hjelper deg å få oversikt og kontroll.
-
Regnskap
En oversikt over hva du faktisk har brukt penger på. Bra for å se hvor pengene blir av og for å se om du holdt deg til budsjettet.
Kort og betaling
-
Debetkort
Kortet du bruker til å betale med i butikk og på nett. Pengene trekkes rett fra brukskontoen din.
-
Kredittkort
Et kort du kan handle med nå og betale senere. Du får en regning hver måned, og det er viktig å betale i tide.
-
Apple Pay / Vipps
Enkle måter å betale med mobilen på – enten i butikk eller til venner. Raskt, trygt og uten kort.
-
PIN-kode
Den hemmelige koden du bruker for å bekrefte kjøp med kortet ditt. Ikke del den med noen.
-
Sperre kort
Hvis du mister kortet eller det blir stjålet, må du sperre det med én gang. Det gjør du i mobilbanken eller ved å ringe oss.
-
Regionsperre
En sikkerhetsinnstilling på kortet som gjør at det bare virker i utvalgte land.
-
E-faktura
En digital regning som kommer rett i nettbanken. Du slipper å taste KID-nummer og beløp selv.
-
Avtalegiro
En avtale som gjør at faste regninger betales automatisk fra kontoen din – som treningssenter, streamingtjenester eller mobilabonnement.
-
KID-nummer
Et langt nummer på regningen som forteller hvem betalingen gjelder. Viktig å skrive riktig.
-
Fast trekk
Når du setter opp at et fast beløp skal trekkes fra kontoen din hver måned – for eksempel til sparing.
-
Forfallsdato
Datoen en regning må være betalt. Betaler du for sent, kan det komme gebyrer.
-
Inkasso
Hvis du ikke betaler en regning, kan den gå til inkasso. Da blir det dyrere, og det kan påvirke økonomien din.
-
Betalingsanmerkning
En merknad som viser at du ikke har betalt regninger. Det kan gjøre det vanskelig å få lån eller abonnementer.
-
Kredittscore
En vurdering av hvor god du er til å betale regninger og håndtere lån. Banken bruker den når du søker om lån.
Dagligbank og sikkerhet
-
Mobilbank
Appen du har på mobilen for å sjekke saldo, betale regninger og overføre penger – når som helst, hvor som helst.
-
Nettbank
Banktjenestene du bruker via PC eller nettleser. Her får du full oversikt over økonomien din.
-
Tofaktorautentisering
Ekstra sikkerhet når du logger inn. Du bekrefter med både passord og en kode – for å beskytte deg mot svindel.
-
Phishing
Når noen prøver å lure deg til å gi fra deg personlig info, som BankID eller kortnummer. Vær skeptisk til e-poster og meldinger som virker mistenkelige.
-
Spear-phishing
Et målrettet svindelforsøk der noen prøver å lure deg til å gi fra deg personlig informasjon – ofte via e-post eller melding som ser ut som den kommer fra noen du stoler på, som banken eller en kollega. Vær ekstra oppmerksom hvis meldingen virker litt "for riktig"
-
Svindel
Når noen prøver å stjele penger eller informasjon fra deg. Vi hjelper deg hvis du tror du har blitt utsatt for svindel – ta kontakt med oss med én gang.
Sparing og investering
-
BSU (Boligsparing for ungdom)
En smart spareordning for deg under 34 år. Du sparer til bolig med god rente – og skattefordel!
-
Avkastning
Det du tjener (eller taper) på sparingen eller investeringen din.
-
Risiko
Hvor mye verdien kan svinge. Høy risiko kan gi høy gevinst – men også større tap.
-
Aksje
En liten eierandel i et selskap. Verdien kan gå opp eller ned, så her er det både mulighet og risiko.
-
Aksjefond
Du kjøper ikke én aksje, men en pakke med mange. Du sparer sammen med andre, og en forvalter styrer investeringene.
-
Rentefond
Fond som investerer i lån og renter i stedet for aksjer. Ofte litt tryggere, men lavere avkastning.
-
Indeksfond
Et fond som følger børsindeks, som for eksempel de største selskapene i Norge eller verden. Billig og populært blant alle sparere.
-
Kombinasjonsfond
En miks av aksjer og renter i samme fond. Passer for deg som vil ha litt trygghet, men også mulighet for vekst.
-
Bransjefond
Fond som investerer i én bestemt bransje, som teknologi, helse eller fornybar energi. Kan gi høy avkastning hvis bransjen gjør det bra – men også høyere risiko.
-
Miljøfond / bærekraftige fond
Fond som investerer i selskaper som tar hensyn til miljø, sosiale forhold og god selskapsstyring (ESG). For deg som vil spare med god samvittighet.
-
Forvaltningsgebyr
Det du betaler for at noen skal passe på fondet ditt. Vanligvis mellom 0,2% og 2% av beløpet du har i fondet.
-
Aktivt fond
Et fond der forvalteren prøver å slå markedet ved å velge ut aksjer. Kan gi høyere avkastning, men koster ofte mer.
-
Passivt fond
Følger markedet automatisk, som et indeksfond. Billigere og ofte like bra på lang sikt.
-
Diversifisering
Å spre investeringene dine, så du ikke legger alle pengene i én kurv. Mindre risiko, mer trygghet.
-
Skatt på gevinst
Når du tjener penger på aksjer eller fond, må du betale skatt av det du har tjent.
-
Skjermingsfradrag
Et lite fradrag som gjør at du slipper å betale skatt på en liten del av gevinsten din.
Skatt og inntekt
-
Frikort
Hvis du tjener 100 000 kroner eller mindre skal du ha frikort. Da slipper du å betale skatt. Dersom du har flere arbeidsgivere, må du huske å fordele beløpet mellom de ulike.
-
Skattekort
Viser hvor mye skatt arbeidsgiveren din skal trekke fra lønna di. Har du ikke frikort, får du vanlig skattekort.
-
Trekkprosent
Prosenten av inntekten din som går til skatt. Står på skattekortet ditt.
-
Skattemelding
En oversikt fra Skatteetaten over hva du har tjent, eid og betalt i skatt det siste året. Du må sjekke at alt stemmer.
-
Skatteoppgjør
Regnestykket som viser om du har betalt for mye eller for lite skatt. Du får enten penger tilbake – eller må betale litt ekstra.
Lån og kreditt
Se egne forklaringer for boliglånsbegreper ved å klikke på denne lenken.