 
                         
            Nyttige ord og begrep i bankverdenen
Forveden på ord og begreper som dukker opp i bankverden? Her er en nyttig oversikt
Generelt
- 
    BankIDDin digitale legitimasjon. Du bruker den for å logge inn i nettbank, signere avtaler og bekrefte hvem du er på nett. 
- 
    BrukskontoKontoen du bruker til daglige kjøp, betalinger og lønnsinntekt. Den er koblet til bankkortet ditt. 
- 
    SparekontoEn konto for pengene du vil sette til side. Her får du ofte litt bedre rente enn på brukskontoen. 
- 
    BufferkontoEn ekstra sparekonto for uforutsette utgifter – som en økonomisk støtdemper. 
- 
    HøyrentekontoEn konto med høyere rente, men med begrensninger på hvor ofte du kan ta ut penger. 
- 
    KontonummerNummeret som identifiserer kontoen din. Du trenger det for å motta penger. 
- 
    RenteDet du får for å spare penger i banken – eller prisen du betaler for å låne penger. 
- 
    SaldoHvor mye penger du har på kontoen akkurat nå. 
- 
    Disponibelt beløpDet du faktisk kan bruke – saldo minus det som er reservert (f.eks. kortkjøp som ikke er trukket ennå). 
- 
    BudsjettEn plan for hva du tjener, og hva du bruker penger på. Hjelper deg å få oversikt og kontroll. 
- 
    RegnskapEn oversikt over hva du faktisk har brukt penger på. Bra for å se hvor pengene blir av og for å se om du holdt deg til budsjettet. 
Kort og betaling
- 
    DebetkortKortet du bruker til å betale med i butikk og på nett. Pengene trekkes rett fra brukskontoen din. 
- 
    KredittkortEt kort du kan handle med nå og betale senere. Du får en regning hver måned, og det er viktig å betale i tide. 
- 
    Apple Pay / VippsEnkle måter å betale med mobilen på – enten i butikk eller til venner. Raskt, trygt og uten kort. 
- 
    PIN-kodeDen hemmelige koden du bruker for å bekrefte kjøp med kortet ditt. Ikke del den med noen. 
- 
    Sperre kortHvis du mister kortet eller det blir stjålet, må du sperre det med én gang. Det gjør du i mobilbanken eller ved å ringe oss. 
- 
    RegionsperreEn sikkerhetsinnstilling på kortet som gjør at det bare virker i utvalgte land. 
- 
    E-fakturaEn digital regning som kommer rett i nettbanken. Du slipper å taste KID-nummer og beløp selv. 
- 
    AvtalegiroEn avtale som gjør at faste regninger betales automatisk fra kontoen din – som treningssenter, streamingtjenester eller mobilabonnement. 
- 
    KID-nummerEt langt nummer på regningen som forteller hvem betalingen gjelder. Viktig å skrive riktig. 
- 
    Fast trekkNår du setter opp at et fast beløp skal trekkes fra kontoen din hver måned – for eksempel til sparing. 
- 
    ForfallsdatoDatoen en regning må være betalt. Betaler du for sent, kan det komme gebyrer. 
- 
    InkassoHvis du ikke betaler en regning, kan den gå til inkasso. Da blir det dyrere, og det kan påvirke økonomien din. 
- 
    BetalingsanmerkningEn merknad som viser at du ikke har betalt regninger. Det kan gjøre det vanskelig å få lån eller abonnementer. 
- 
    KredittscoreEn vurdering av hvor god du er til å betale regninger og håndtere lån. Banken bruker den når du søker om lån. 
Dagligbank og sikkerhet
- 
    MobilbankAppen du har på mobilen for å sjekke saldo, betale regninger og overføre penger – når som helst, hvor som helst. 
- 
    NettbankBanktjenestene du bruker via PC eller nettleser. Her får du full oversikt over økonomien din. 
- 
    TofaktorautentiseringEkstra sikkerhet når du logger inn. Du bekrefter med både passord og en kode – for å beskytte deg mot svindel. 
- 
    PhishingNår noen prøver å lure deg til å gi fra deg personlig info, som BankID eller kortnummer. Vær skeptisk til e-poster og meldinger som virker mistenkelige. 
- 
    Spear-phishingEt målrettet svindelforsøk der noen prøver å lure deg til å gi fra deg personlig informasjon – ofte via e-post eller melding som ser ut som den kommer fra noen du stoler på, som banken eller en kollega. Vær ekstra oppmerksom hvis meldingen virker litt "for riktig" 
- 
    SvindelNår noen prøver å stjele penger eller informasjon fra deg. Vi hjelper deg hvis du tror du har blitt utsatt for svindel – ta kontakt med oss med én gang. 
Sparing og investering
- 
    BSU (Boligsparing for ungdom)En smart spareordning for deg under 34 år. Du sparer til bolig med god rente – og skattefordel! 
- 
    AvkastningDet du tjener (eller taper) på sparingen eller investeringen din. 
- 
    RisikoHvor mye verdien kan svinge. Høy risiko kan gi høy gevinst – men også større tap. 
- 
    AksjeEn liten eierandel i et selskap. Verdien kan gå opp eller ned, så her er det både mulighet og risiko. 
- 
    AksjefondDu kjøper ikke én aksje, men en pakke med mange. Du sparer sammen med andre, og en forvalter styrer investeringene. 
- 
    RentefondFond som investerer i lån og renter i stedet for aksjer. Ofte litt tryggere, men lavere avkastning. 
- 
    IndeksfondEt fond som følger børsindeks, som for eksempel de største selskapene i Norge eller verden. Billig og populært blant alle sparere. 
- 
    KombinasjonsfondEn miks av aksjer og renter i samme fond. Passer for deg som vil ha litt trygghet, men også mulighet for vekst. 
- 
    BransjefondFond som investerer i én bestemt bransje, som teknologi, helse eller fornybar energi. Kan gi høy avkastning hvis bransjen gjør det bra – men også høyere risiko. 
- 
    Miljøfond / bærekraftige fondFond som investerer i selskaper som tar hensyn til miljø, sosiale forhold og god selskapsstyring (ESG). For deg som vil spare med god samvittighet. 
- 
    ForvaltningsgebyrDet du betaler for at noen skal passe på fondet ditt. Vanligvis mellom 0,2% og 2% av beløpet du har i fondet. 
- 
    Aktivt fondEt fond der forvalteren prøver å slå markedet ved å velge ut aksjer. Kan gi høyere avkastning, men koster ofte mer. 
- 
    Passivt fondFølger markedet automatisk, som et indeksfond. Billigere og ofte like bra på lang sikt. 
- 
    DiversifiseringÅ spre investeringene dine, så du ikke legger alle pengene i én kurv. Mindre risiko, mer trygghet. 
- 
    Skatt på gevinstNår du tjener penger på aksjer eller fond, må du betale skatt av det du har tjent. 
- 
    SkjermingsfradragEt lite fradrag som gjør at du slipper å betale skatt på en liten del av gevinsten din. 
Skatt og inntekt
- 
    FrikortHvis du tjener 100 000 kroner eller mindre skal du ha frikort. Da slipper du å betale skatt. Dersom du har flere arbeidsgivere, må du huske å fordele beløpet mellom de ulike. 
- 
    SkattekortViser hvor mye skatt arbeidsgiveren din skal trekke fra lønna di. Har du ikke frikort, får du vanlig skattekort. 
- 
    TrekkprosentProsenten av inntekten din som går til skatt. Står på skattekortet ditt. 
- 
    SkattemeldingEn oversikt fra Skatteetaten over hva du har tjent, eid og betalt i skatt det siste året. Du må sjekke at alt stemmer. 
- 
    SkatteoppgjørRegnestykket som viser om du har betalt for mye eller for lite skatt. Du får enten penger tilbake – eller må betale litt ekstra. 
Lån og kreditt
Se egne forklaringer for boliglånsbegreper ved å klikke på denne lenken.
 
                        